Det indre øret

Det indre øret
Det indre øret består av et sammenhengende system av membranøse ganger og sekker, den membranøse labyrinten, som igjen ligger beskyttet i et hulrom i tinningbenet, den benete labyrinten. Mellom de to ligger perilymfen, en væske som ligner cerebrospinalvæsken i sammensetning. Den membranøse labyrinten er fylt av endolymfe og inneholder sanseepitelene med hårceller.

Den membranøse labyrinten er delt inn i pars superior, eller den vestibulære labyrinten, og pars inferior eller coclea. Den består av de tre membranøse buegangene, ductus semicirculares, som ligger i hver sin benete buegang (canalis semicircularis), utriculus og sacculus inne i den benete vestibulum, ductus coclearis i den benete cochlea og ductus og saccus endolymphaticus i den benete aqueductus vestibularis. Aqueductus cochlearis er en tynn, benet kanal som strekker seg fra bakre skallegrop til cochleas basale vinding, og danner en forbindelse mellom cerebrospinalvæsken og perilymfen (klikk på figuren for å se detaljer).

I fosterlivet starter dannelsen av den membranøse labyrinten i utviklingen av to ektodermale fortykninger, de otiske placoder, som etterhvert bukter seg innover og deler seg i utriculus og sacculus. Buegangene utvikler seg fra utricculus og ductus cochlearis fra sacculus.

Goplen 1999